Min Drøm
Siden jeg var liten har jeg alltid likt å lage film. Det hele startet med stop-motion av LEGO-sett for over ti år siden. Derfra gikk det til youtube-videoer med kompiser på mellomtrinnet til selvproduserte kortfilmer på ungdomsskolen, og videre til medielinja på videregående. Det var på videregående at jeg virkelig skjønte at det er film jeg skal jobbe med. Det er kunsten å fortelle historier gjennom levende bilder jeg brenner for. Noe som også skjedde i løpet av videregående var at jeg ble mer oppmerksom på de samiske røttene jeg har i familien. Sakte begynte jeg å lære meg litt av språket og om kulturen og til 18-årsdagen min fikk jeg min første gákti, samekofte. Etter videregående kom jeg tilfeldigvis inn i et filmmiljø i Bergen. Jeg fikk være med å jobbe på min første spillefilm, jeg lagde kortfilmer og generelt skjønte jeg at dette var her jeg hørte hjemme.
Nå har jeg jobbet i filmbransjen i Bergen i halvannet år, hvor jeg har vært med på tre spillefilmer og tre tv-serier. Som de fleste nye i bransjen har jeg hovedsakelig jobbet i diverse assistentroller, men jeg har også vært heldig nok til å kunne lage fem kortfilmer gjennom filmverkstedet Bakom. Her har jeg oppdaget og dyrket interessen min i å skrive og gjøre produksjonsdesign på filmer i forskjellige sjangere. Dette har så absolutt gitt mersmak, og jeg ser for meg en videre karriere i denne bransjen og innenfor dette fagfeltet.
Drømmen min er at jeg om noen år kan jobbe med å lage kort- og spillefilmer på samisk. Drømmen min er at jeg skal være så heldig å ha muligheten til utrykke min kultur og identitet gjennom levende bilder. Jeg vil vise til verden hvor jeg kommer fra, hvor min kultur kommer fra og jeg vil definere indentieten min med samisk kulturutdøvelse. Kort fortalt er det drømmen min, for meg, for det jeg ønsker å gjøre, helt konkret. Men det er så mye mer med akkurat denne drømmen. Det handler ikke bare om meg og hva jeg vil finne på. Jeg drømmer om at det jeg gjør, de filmene jeg lager, og måten jeg bedriver mitt virke som samisk kulturutøver skal hjelpe andre i den situasjonen jeg var i. Jeg var 16-17 da jeg først begynte å undersøke røttene mine, når jeg først begynte å ta til meg samisk kultur, da jeg ønsket meg gákti og jeg begynte å lære språket. Den gangen var jeg blant annet inspirert av Ella Marie Hætta Isaksen og hvordan hun uttrykket seg selv og sin identitet gjennom musikken. Jeg drømmer om at jeg en gang skal kunne være det Ella Marie var for meg for noen andre. Alt i alt er drømmen min at det jeg gjør som samisk filmskaper skal inspirere andre ungdom med samisk bakgrunn til å ikke bare ta vare på samisk kultur, men også videreutvikle den og gjøre den til sitt eget. Jeg har ikke rein, jeg kan ikke joike, jeg kan ikke flytende samisk engang. Men det jeg kan er å lage film, og det er gjennom film jeg vil utvikle og uttrykke min samiske identitet.
Hvis jeg blir tildelt drømmestipendet vil det hjelpe meg til å ha friheten til å fokusere på filmskaping på samisk. Jeg ønsker å kunne ta meg tid til å dra tilbake til nord og ta inn de opplevelsene og inntrykkene jeg trenger for å så autentisk som mulig skrive og produsere min første film på samisk.
Mitt arbeid
Ulrik Ueland: Teatertyveriet var den første filmen jeg skrev og produserte selv. Det var her jeg oppdaget interessen min for produksjonsdesign, for kusnten å lage et troverdig univers i filmen. Filmen er satt på kontoret til privatetterforsker Ulrik Ueland, på Damsgård i Bergen 2006. Dette er kontoret til en sliten etterforsker som i sine siste år har begynt å tape sitt rykte som mesterdetektiven i Bergen. Han trenger én stor sak som kan vekke liv i ryktet og arven hans før han legger fedoraen på hylla.
Logline:
Året er 2006. På et falleferdig kontor i Bergen møter vi den slitne "mesteretterforskeren" Ulrik Ueland, på vei å gi opp sin karriere da han plutselig får en spesiell telefon fra byens vakreste og rikeste kvinne.
Produsert av Simon Kristiansen, BAKOM 2020.